Hallas hjørne

Da er jeg endelig ferdig med den strikkede kjolen. Det ble en del endringer i forhold til mønsteret for å tilpasse fasongen mest mulig til min noe lubne kropp. Jeg tilhører den del av befolkningen som manufakturindustrien merker som ekstra stor (jeg tror vi er ganske mange), og er utstyrt med ganske utpreget hofte og endeparti, noe som gjør at alle skjørt lett henger ned i front og blir for korte bak. Det ser ikke pent ut. Som du ser på bildet under blir skjørtet ganske mye kortere bak onn foran (4,5 cm for å være helt nøyaktig) hvis jeg skal strikke etter mønsteret. Det ferdige skjørtet uten hoftestykke. Jeg kom derfor fram til at jeg måtte gjøre en tilpasning. Jeg laget et hoftestykke mellom det opprinnelige skjørtet og bolen. Dette gjør at skjørtet blir litt lenger men det synes jeg bare er en fordel. Jeg foretrekker at skjørtet dekker knærne mine også når jeg sitter. Hoftestykke på strikket skjørt Forstykke til venstre og bakstykke til høyre Hoftestykket forme...

Da har den delen av familien som er så heldig å ha jobb tatt ferie og dermed blir man stadig vekk dradd ut av godstolen. Og godt er vel det. I den uken som har gått har vi besøkt vikingskipshuset på Bygdøy der Osebergskipets flotte utskjæringer kan få en til å fundere over hvor mye tid og krefter de den gang brukte på utsmykking av bruksgjenstander. Detalj fra Osebergskipet Hvem ville vel i dag lage så flotte treskjæringer på en båt? Det er morsomt å lese de skiltene som er satt opp for å forklare hva de forskjellige utstilte objektene er. Det er tydelig at det er lenge siden de ble skrevet. Her er det ikke moderne bokmål det går i, men rent riksmål. Interresant var det også å se informasjonsfilmen de viste i ett av rommene. Vi oppdaget fort at vi sto for nær og trakk oss lenger unna for å få med oss det som skjedde på sidene. Morsom ide å benytte tre vegger i stedet for en. Personlig har jeg ikke helt sansen for tegninger der hodet til personene ligger bakover med nesen ...

Med sommer og late dager tilbringer vi mye tid på terrassen. Det gir gjerne kløe i de grønne fingrene jeg ikke har og en tur på nærmeste gartneri. Det er ikke store hageflekken vi har, men nok til å tilfredsstille min hang til å grave i jord. Da borettslaget ble pusset opp for noen år siden ble hele hagen gravd opp slik at vi mistet alle de plantene vi hadde fra før. Dermed måtte vi starte helt på nytt med nye planter og frø.   Jeg er ingen ekspert på planter og hagebruk, og min mann nøyer seg med å klippe gresset. Ønsket er derfor en lettstelt hage med minst mulig vedlikehold. Vi satser på stauder og flerårige planter. Etter min mening må enhver hage ha minst en rose, så det var det første som kom på plass. Det ble innkjøpt en sitteplass med bue over. Ved den har vi plantet en tellmannkaprifol og humle på den ene siden, en storbladet eføy og en klematis på den andre. Disse skal få slynge seg over buen og danne en avskjermet sitteplass. Foreløpig er det bare kaprifolen so...